Statsbudsjettet for 2005

Budsjettforslaget som Regjeringen Bondevik la fram 6. oktober viderefører den målbevisste overføringen av ressurser fra det offentlige til privat forbruk. I tiårsperioden 1992 til 2001 økte privat konsum med 3,3 % i snitt, mens tallet for offentlig konsum var 3,0. I denne stortingsperioden, fra 2002 til 2005, er tallene henholdsvis 4,0 og 2,1%. Totalt sett øker den private rikdommen sterkt, samtidig som den offentlige fattigdommen gir flere, og mer graverende utslag.

Bondevik-regjeringen fortsetter med dette budsjettet en politikk som øker forskjellene i Norge gjennom usosiale skattelettelser. De største lettelsene gis ved at satsene for toppskatt reduseres, og ved at boligskatten fjernes helt. De med svært høye inntekter, får mest i skattelette. De som har svært lave inntekter, får både skatte- og avgiftsøkninger. Mange med lav inntekt vil i tillegg rammes hardt av økte egenandeler på helse.

Økningen i egenandeler og reduksjoner i universelle velferdsordninger stadfester Regjeringens ønske om forsorg for de fattigste, framfor en generell velferdspolitikk med omfordeling over skatteseddelen. 

NTL vil også peke på den vanskelige økonomiske situasjonen underbudsjetteringen av kommunesektoren vil gi. Vi frykter at kommunene vil få problemer med oppfølgingen av nødvendige tiltak som utbygging av flere barnehageplasser, skoler og kommunale helsetjenester. Dette vil igjen ramme allerede utsatte grupper og svekke det arbeidet stat og kommune sammen skal gjøre for å styrke arbeidslinja.

Arbeidsledigheten biter seg fast, og budsjettet innebærer ingen satsning for å bekjempe den. Tvert imot reduseres antall ordinære tiltaksplasser i forhold til inneværende år. På årsbasis blir tiltakene redusert fra 17 000 i år til 11 000 i 2005.

Statsforvaltningen har de senere årene gjennomgått store omstillinger innen de fleste departementsområder. Tempoet i disse omstillingene har bare økt, og nå skjer det så raskt at ingen har oversikt over konsekvensene dette får for borgerne og samfunnet. Et eksempel på dette er forholdene knyttet til sikkerheten i luftfarten.

Budsjettet viderefører Regjeringens strategi for å få en markeds- og konkurransestyrt offentlig sektor, der private tilbydere ikke bare skal stå for tjenesteproduksjonen, men også utvalgte forvaltnings- og kontrolloppgaver. Privatiseringspresset mot etatene øker, og merverdiavgiften skal nøytraliseres også for forvaltningsorgan og helseforetak, slik det allerede har skjedd i kommunesektoren.

Klarest kommer privatiseringspolitikken fram i Forsvaret, der over 1000 sivilt tilsatte skal settes på dør i 2005, for å gi rom for Høyres eksperimenteringer med ulike privatiseringsformer.

I budsjettproposisjonen for Moderniseringsdepartementet varsles det fortsatt angrep på de statstilsattes rettigheter. Pakket inn i mer nøytrale begreper som ?harmonisering? og ?delegering? går Regjeringen til frontalangrep på lov- og avtaleverket. Dette er ikke modernisering. Vi må tvert i mot tilbake til mellomkrigstiden da Stortinget fastsatte Statstjenestemenns lønns- og arbeidsvilkår for å finne en tilsvarende politisk styring.

De offentlige pensjonsordningene skal bygges ned ? det er den eneste forskutteringen av regjeringens arbeide med pensjonskommisjonens innstilling som ligger i budsjettet. Tjenestemannsloven, herunder ventelønnsordningen, skal også fjernes, og mellom linjene ser vi også at Regjeringen ønsker å pulverisere Hovedtariffavtalen i Staten.

Samtidig som Regjeringen vil fjerne arbeidstakernes rettigheter, uttaler de friskt og freidig at ?Nedgang i sykefraværet, økt pensjoneringsalder og integrering av personer med nedsatt funksjonsevne er viktige mål for statlige virksomheter?. En nylig framlagt forskningsrapport viser at dette bare er fine ord. I omstillingene motarbeider Staten IA-avtalens mål og intensjoner.

Av budsjettet framgår det at Regjeringens bidrag i IA-arbeidet består av regelverksendringer og innstramminger. Forlaget om endringer i sykelønnsordningen er brudd på IA-avtalen, og en videreføring av denne linjen.