Kirkeårets farger
(Tekst henta frå:  www.kirken.no )

Den eldste liturgiske drakt var hvit. Slik var det like inn i middelalderen. I sorgsituasjoner hører vi imidlertid også om svarte klær. Først i middelalderen møter vi messeklær i forskjellige farger. Etter at silken var kommet i bruk på 1100 tallet, kom det også bestemte forskrifter om farger. Disse skulle veksle med kirkeårstidene. Det er først og fremst messehagelen og stolaen som bærer preg av liturgiske farger.

Fra ca. år 1200 ble det vanlig med fire liturgiske hovedfarger. Vi taler idag om hvitt, rødt, fiolett og grønt som kirkeårsfargene.

HVITT- er gledens, lysets og renhetens farge, ikke minst knyttet til de store Kristus-festene og dåpen. Vi møter den i juletiden (med unntak av 2. dag) og i den lange gledestid som påsketiden utgjør. Hvitt brukes dessuten ved brudevigsel og kan også brukes ved konfirmasjon. 1. juledag, nyttårsaften og nyttårsdag, Kristi åpenbaringsdag, St.Hans/Jonsok, fra 1. påskedag til 6. søndag etter påske, Maria Budskapsdag, Allehelgensdag.

RØDT - er Åndens og martyriets farge, som står for ild og for blod. Rødt brukes i pinsen. Den samme farge har martyrdagene (hos oss 2. juledag, Stefanusdagen og Olsok/Olavsdagen) og dessuten Aposteldagen (6. søndag etter pinse). I det mer tradisjonelle fargespråk kalles rødt også kjærlighetens farge. rødt brukes også ved hytider hvor kirken og dens sendeverv på særskilt måte står i sentrum: kirkevigsel, vigsling av prester, kateketer og diakoner, kirkejubileum. 2. juledag, Pinseaften til 2. pinsedag, Aposteldagen og Olsok.

FIOLETT - er botens farge. Den fremholder kristenlivets dobbelthet: Et liv i anger og tro. Den er nå hos oss også blitt sorgens farge i kirkens år. Vi møter den særlig i "forberedelsestidene", advent og faste, men naturligvis også på Bots- og bededag. Dessuten brukes fiolett ved gravferd og sørgegudstjenester. Der det har vært i bruk kan sort brukes på langfredag og ved gravferd. Adventtiden, fastetiden, skjærtorsdag, langfredag og Bots- og bededag.

GRØNT- er på en måte kirkeårets "nøytrale" farge. Den møter oss i de mer nøytrale kirkeårstider: åpenbaringstiden og treenighetstiden (tiden etter pinse). Vi kan tale om grønt som vekstens farge i kirkeåret. I det tradisjonelle fargespråk regnes grønt som håpets farge. 1. søndag etter Kristi Åpenbaringsdag til søndag før faste (fastelavnssøndag), 1. mai og 17. mai, 1. søndag etter pinse til siste søndag i kirkeåret, Høsttakkefest