Reidun Skoge
I forbindelse med at Miljøverndepartementet utarbeidet nye retningslinjer om arealbruk i fl ystøysoner, ble sonene satt nærmere fl yplassen i Bodø. Dermed ble det satt sterkere begrensninger på hvilken type bygg og aktivitet man kan ha i de ulike sonene. Både kommunepolitikere i Bodø og fylkespolitikere reagerte på dette og la press på Miljøverndepartementet for å åpne opp for en mer lempelig tolkning av reglene for Bodø sin del. I et brev fra Miljøverndepartementet til Fylkesmannen i Nordland datert 4. juni i fjor skriver fungerende ekspedisjonssjef Atle Fredheim at «det har hele tiden vært klart at Bodø kommune vil komme i en spesiell situasjon ettersom store deler av bebygde og bebyggelige arealer ligger innenfor støysonene. Det er derfor i Bodø sitt tilfelle grunn til å gjøre unntak fra retningslinjene». Etter et meglingsmøte mellom fylkesmannen og politikerne ble det åpnet opp for å gjøre unntak fra departementets retningslinjer. – De beregningene som nå er gjort, viser at det vil bli få boliger som blir liggende i flystøysone tre, sier Bruås.
Neppe stor betydning
Bruås uttaler at det neppe vil få stor betydning for støynivået dersom Orionflyene blir fl yttet til Bodø. – Støysonene er satt delvis ut fra målinger av maksimalt støy nivå fra F16 flyene når de lander og tar av, og delvis ut fra gjennomsnittlig støynivå over et visst tidsrom. Det er likevel den første faktoren som er den aller viktigste. Orionflyene lager ikke mer støy enn F16. Derfor vil det neppe forverre støysituasjonen her i Bodø om Orionflyene blir fl yttet fra Andøy til Bodø. Da hadde det stilt seg annerledes dersom det hadde vært en jagerfl yskvadron som ble fl yttet hit, sier Bruås. Når det gjelder Orion, er disse flyene så svære at motorene prøvekjøres ute. Det kan pågå i fl ere timer. Jagerflyene sjekkes derimot inne i motorprøvehus. Dermed dempes fl yduren betraktelig. – Jeg har ikke tenkt på at man ikke har motorprøvehus til Orionflyene. Det blir nok ikke særlig populært her i Bodø dersom folk må høre på during fra Orionflyene i timevis. Det er godt mulig at denne ulempen kommer inn som en viktig faktor når det skal avgjøres om Orionflyene skal fl yttes til Bodø, sier Bruås.
Mindre støy
Ettersom Miljøverndepartementet har arbeidet med å revidere sine retningslinjer for arealbruk i fl ystøysoner, er det ikke blitt lagt fram noen rapport om fl ystøy i Bodø siden 1992. Normalt skjer dette hvert fjerde år for stamrutefl yplassene. I sommer la imidlertid forsker Idar Granøyen hos SINTEF fram sin rapport. Han uttaler at det utover på 90tallet er blitt stadig mindre fl ystøy i Bodø. Det skyldes at Forsvaret har hatt mindre å rutte med, noe som har medført at man har kunnet gjennomføre færre øvelser. I Bodø ble antall jagerfl yskvadroner redusert fra to til en. En annen grunn til at det er blitt mindre støy, er at de sivile flyene er blitt modernisert, blant annet har SAS byttet ut en del av sine DC9 fl y med Focker 50. I rapporten Granøyen la fram i sommer, er det også en prog nose for fl ystøyutviklingen de nærmeste ti årene. – Når det gjelder Forsvaret sine fly, forventes aktiviteten og fl ystøyen å være den samme. Når det derimot gjelder sivil luftfart, regner vi med en jevn økning i trafi kken. På tross av økt sivil luftfart vil det bli mindre støy. Det skyldes blant annet at alle de gamle DC9 flyene vil bli forbudt, sier han og tilføyer at SAS er i ferd med å kjøpe inn nye fl y som ligner på de som Braathens har. Granøyen uttaler at han i fl ystøyprognosen ikke har tatt hensyn til Forsvarsstudie 2000. – Denne ble offentliggjort etter at jeg la fram min egen rapport. Dessuten er FS 2000 foreløpig kun et forslag. Det skal først behandles politisk og er derfor vanskelig å ta hensyn til når man skal utarbeide en prognose, sier han. Granøyen har likevel gjort seg sine tanker om hvilken betydning det vil få for fl ystøyen i Bodø dersom Orionflyene blir fl yttet dit. – Det vil sannsynligvis ikke ha noe å si for fl ystøysonene dersom Orionflyene blir overført til Bodø. Dersom man er observant, vil man nok kunne høre flyene når de tar av og lander, men jeg vil bli overrasket dersom det skulle få betydning for arealplanleggingen i Bodø, sier han.
En av mange kilder
Heller ikke Granøyen har tatt med i beregningen at motorene på Orionflyene prøvekjøres ute. Han mener uansett at det ikke vil kunne få betydning for fl ystøysonegrensene. – Disse grensene er satt ut fra lydnivået når fl y tar av og lander. Prøvekjøres motorene på nattetid, vil det nok kunne høres, men ikke på dagtid. Da vil lyden drukne i den andre støyen. Dessuten prøvekjører også Widerøe fl ymotorene sine ute, selv om behovet naturligvis ikke er det samme ettersom disse flyene er av langt nyere dato enn Orionflyene, sier han. Granøyen medgir at han ikke har noen oversikt over hvor lenge motorene på Orionflyene testes ut, men han tror uansett at det neppe vil være utslagsgivende for fl ystøysonegrensene. Om det bråker mye, kan Forsvaret i så fall sette opp en støyskjermer mot byen. – Fra lunsj og fram til klokka 14.00 er det mi ndre trafi kk på fl yplassen enn ellers. Testes flyene da, vil det nok være hørbart. Vi må likevel ikke glemme at det er forskjell på om lyden er hørbar, og om den gir utslag på støysonegrensene. På Andøya er Orionflyene hovedstøykilde. I Bodø vil lyden i så fall bare bli en av mange støykilder, sier Granøyen.