Slites i filler

Det portugisiske Forsvaret har signalisert at de er interessert i å overta de to P3N flyene dersom Norge selger disse. Andøya Flystasjon og 333skvadronen kjemper for å beholde flyene. I følge skvadronsjef Gerhard Larsen vil et salg av flere grunner få negative konsekvenser. – Skvadronen har i dag seks Orionfly. Fire av disse er toppmoderne, nylig oppdaterte fly av typen P3C og to enklere utstyrte fly – som har betegnelsen P3N. De førstnevnte flyene er utstyrt for å utføre militære oppgaver, mens de sistnevnte brukes til Kystvaktoppdrag samt til trening. På grunn av forskjellig utstyr er P3N 10.000 pund lettere enn P3C. Vektforskjellen har mye å si når det gjelder slitasje – lette fly er mindre utsatt for slitasje enn fly. I tillegg er det avanserte utstyret om bord i P3C spesielt utsatt for slitasje – og reparasjonene er kostbare. Skal disse flyene brukes til trening og kystvaktoppdrag i tillegg til militære oppdrag, vil utstyret bli ristet i filler. Økonomisk vil et salg derfor være svært lite gunstig. Driftskostnadene vil øke dramatisk – og derfor fraråder vi et salg på det sterkeste, sier Larsen.

Kan stå uten fly

Orionflyene inneholder mye avansert utstyr som krever vedlikehold – og som fra tid til annen skaper tekniske feil. Når feil oppstår, blir flyene satt på bakken – og et salg av P3N vil gjøre skvadronen mer sårbar for slike feil. Skvadronsjef Larsen slår fast at 333skvadronen kan risikere å stå uten operative fly i perioder om P3N flyene selges. – Vedlikeholdet av flyene gjø res fortløpende, og dette tar mye tid. I gjennomsnitt har vi ett fly stående på bakken til enhver tid – i forbindelse med vedlikehold. I tillegg er flyene ofte inne til oppgradering og sjekk av fly – og fra tid til annen settes fly på bakken på grunn av tekniske feil. – Derfor vil det være uforsvarlig å selge de to P3N flyene. Med bare fire fly kan vi faktisk risikere at skvadronen ofte blir stående uten fly i operativ stand. Det er en situasjon vi bør unngå, slår Larsen fast.

Salg krever delelager

Et annet tungtveiende argument for å beholde P3N flyene er delesituasjonen. Major Larsen forklarer at man om nødvendig kan bruke disse flyene som delelager – for å holde P3C flyene i lufta. – Flyene er av samme type, og det betyr at alle maskinelle deler kan brukes om hverandre. Enkelte deler må bestilles, og i en krise kan ventetid få fatale konsekvenser. Derfor er det betryggende å ha god tilgang på deler lokalt. Dersom en P3C får teknisk feil i en prekær situasjon, kan vi hente deler fra P3N. Flyene er jevnlig overhalt – og alt er å betrakte som nytt etter vedlikehold. Skal flyene selges, er vi avhengig av å bygge opp et omfattende delelager. Disse investeringene vil bli skyhøye. Det vil rett og slett være rimeligere å beholde P3N flyene enn å selge dem.

Paradoksalt

Skvadronsjefen mener det er paradoksalt at Forsvaret vurderer et salg av P3N. – Det er etter min mening paradoksalt at man i det hele tatt vurderer et slikt salg. Andre land gjør det motsatte deinvesterer nettopp i denne typen fly. Inter nasjonalt har man nemlig innsett at denne typen oppdrag best kan utføres med denne typen fly. Dette er maskiner som det er rimelig å holde i drift, mens de enda mer avanserte flyene krever astronomiske driftsrammer. – Her i Norge skjærer man i stedet ned på rammene for denne typen forsvarsoppdrag – i et land som har lengre kystlinje enn de aller fleste. Dette skjer attpåtil i ei tid der ressursene i havet blir stadig mer verdifulle, og der suverenitetshevdelsen i nordområdene blir stadig viktigere. Samtidig letes det etter olje i de nordlige farvann. Forstå det den som kan, sier Larsen.